Bali Belly

Av Siri Ydstie

”Bali Belly” pleier blant reisende i SørØst Asia å referere til en noe ubehagelig tilstand, der magen ikke helt takler den fremmede bakteriefloraen og det uvante kjøkkenet. Det er samme tilstand som den egyptfarere bruker å kalle ”Pharao’s revenge”. Denne Påsken fikk imidlertid Bali Belly en helt ny betydning for en rekke magedamer fra en rekke verdensdeler – vi var nemlig på Bali for å danse magedans.

Hun kaller seg Samra, men navnet er egentlig Iara Kendrick. Bosatt i USA, men født i Brasil. Opprinnelig lærer av yrke, men nå fulltids magedanserinne og instruktør. En eller annen gang høsten 2006 fikk hun ideen å arrangere magedans-retreat på Bali. Å arrangere noe på så lang avstand er nærmest umulig. Men gode hjelpere materialiserte seg på magisk vis; Rebecca, australsk magedanserinne bosatt på Bali og i ferd med bygge sin egen retreat i fjellene. Alli fra Storbritannia, med klær som jobb og magedans som hobby og en rekke gode kontakter på Bali. Og sist men ikke minst, Yani, en av eierne bak ”Bali Traveling”, et lite, lokalt reisebyrå som slet med overleve i en bransje som ikke helt hadde tatt seg opp igjen etter flere bombeattentater noe år tilbake. Sammen klarte de å sy sammen et slags opplegg, med hotell, magedansklasser, danseshow, sighteseeing, trommeaften med lokale musikere og så videre. Samra fant så e-mail adresser til magedanserinner over hele verden ved å lete på internett, og sendte invitasjoner til sin retreat til hver og en. En av dem var undertegnede. Bali fristet. Jeg er ingen stor fan av sol og strand, men Bali har så mye mer å tilby, og etter å ha vært der for ca 15 år siden var planen alltid å reise tilbake en vakker dag. Her var min sjanse til å få med meg litt magedans på kjøpet. Det var intet annet å gjøre enn å svelge sin flyskrekk og bestille billett.

Midt oppi det hele ble Rebecca syk, og ønsket derfor ikke å undervise sine planlagte klasser, to timer slørkoreografi. Dermed ble det til at jeg dro til Bali ikke bare som deltager men som en av instruktørene, med bagen full av slør. På svært kort varsel hev også to av mine deltagere på kurs i Oslo, Julia og Ingvild, seg med på turen. Ganske spenstig å dra så langt på ca 2 dagers varsel!

I tillegg til den norske delegasjonen, var det totalt seks damer fra USA, to fra Filippinene og en fra Malaysia. Det var også flere av de fastboende som var med på enkelte av klassene. Men totalt var vi en liten gruppe, der alle hadde anledning til å bli kjent med alle. Magedansere er ikke kjent for å være spesielt kjedelige mennesker, så dette var ordentlig artig.

Bali er fabelaktig og lar seg egentlig ikke beskrives med ord, og skal det beskrives med bilder, må disse være i farger. Begrepet grønn får helt nye dimensjoner, så også begrepet vennlighet. Tross en del rot med lokaler for magedansklasser og timeplan, ustrukturert og til tider mangelfull informasjon fra arrangør, hadde vi en fabelaktig uke. Det var klasser i Belly Samba, tyrkisk dans, egyptisk koreografi og så videre, de flest undervist av Samra selv. I tillegg hadde vi klasser i Qi Gong samt kampsport (!) med Joyce Stech, også hun fra USA. Bare disse var verdt hele turen. Utrolig dyktig dame, med et utrolig smittende humør, og en grei og sakelig måte å legge fram stoff som til tider kan virke svært svevende og upresist. Vi måtte selvsagt også prøve oss på den lokale danseformen, Balinesisk dans. Etter to timer hadde vi fått med oss den klassiske posituren og de karakteristiske øye-bevegelsene, samt pådratt oss kramper og vondter både her og der, for dette er utrolig slitsomt og uvant. Balinesisk dans forteller alltid en historie, alle bevegelsene betyr noe, og det er fortellinger fra den Hinduistiske mytologien man danser. De gode danserne har startet sin opplæring allerede som små barn, og de fleste som opptrer er fortsatt barn eller tenåringer. Det er vanlig å slutte med dansen når man blir voksen, og det er ganske forståelig, de til tider halsbrekkende positurene tatt i betraktning.

Danseundervisningen kulminerte i lørdagens show på den marokkanske restauranten Khaima. Her var det også to lokale danserinner som opptrådte, så gjestene fikk virkelig en helaften med dans den kvelden. På grunn av heten og luftfuktigheten var kvelden største bragd å klare å skifte drakt – de måtte mer eller mindre skrelles av etter endt dansing. Men danserne hadde det moro, gjestene koste seg, og maten etterpå var utmerket.

En del av opplegget denne uken var å besøke Rebeccas retreat oppe i fjellet. Her kommer man bort fra det til tider hektiske og bråkete livet i strandbyen og turistmagneten Kuta, og luften er renere, kjøligere og friskere. Sammen sin mann bygger Rebecca overnattingsplass for 15 pers samt to dansesaler, og gleder seg til å ta imot sin første gruppe Australske magedamer i Oktober i år. Men vi fikk altså gleden av å se prosjektet under tilblivelsen. På kvelden var det god mat og live trommedans med lokale musiker under nattsvart himmel. Flere av oss nøyde oss ikke med å danse til, vi ble like godt med og spilte på lånte trommer. Sjåføren som skulle ta oss tilbake til hotellet hadde ingen lett jobb med å få oss inn i bussen igjen. At Rebecca har en butikk med magedansdrakter, glitter og stæsj på stedet, gjorde selvsagt sjåførens jobb enda vanskeligere.

Utover ukas danseaktiviteter, var det nok av anledning til å få med seg de andre tingene Bali har å by på. Sol og bading, shopping til priser som ligger pinlig langt under det anstendige, pulserende natteliv, samt sighteseeing. Bali har en rekke vakre templer og andre kulturelle landemerker, og alt er i overkommelig avstand ettersom øya slett ikke er stor. En av de store attraksjonene var nok allikevel SPA. De finnes overalt, ofte i tilknytning til hotellene, og man kan skjemme seg bort med massasje, fotpleie, ansiktsbehandlinger og så videre fra rikholdige menyer. Alt til uslåelige priser. Særlig etter klassen i balinesisk dans kom det godt med å bli knadd litt.

Det var en hektisk men givende uke, helt klart verdt den grusomt lange flyturen. Billetten koster selvsagt mye for oss som kommer langveisfra, men dette veies opp av det ekstremt lave prisnivået på Bali. Vi har allerede satt av uka etter Påske 2008 og begynt å glede oss til å gjenta suksessen.

Balinesisk dans. Disse utøverne var litt dyktigere enn hva vi var på akkurat denne danseformen. Halsbrekkende positurer og artige øye(!)-bevegelser, utrolig moro.

Hele gjengen etter show på Khaima

Etter magedansshow på Khaima, marrokkansk restaurant i Kuta. Kat fra Fillippinene, Kristy fra USA samt norske Siri

Full konsentrasjon under innstuderingen av Siris koreografi til "Minarets and Memories". Stranden og havet rett utenfor vinduene.

Siri ved Tana Loht, tempel bygd på en klippe i havet - man kommer til og fra bare ved lavvann når man kan vasse over

Ingvild og Julia fra Norge sammen vår lokale reiseoperatør, Yani fra Bali Traveling